Dette skrev jeg for 10mnd siden:
Jeg har aldri hatt så vondt på en så god måte, har aldri vært så redd men likevell så rolig.
Det er en utrolig deilig men alikevell skremmende følelse, men også en seier. Endelig er jeg klar til å dø!hadde aldri trodd jeg skulle klare å si det til meg selv uten å være livredd... men jeg er faktisk ikke redd.... helt ærlig..jeg er egentlig ganske fornøyd faktiskt endelig har jeg nådd målet mitt..jeg har brukt utrolig lang tid på å klare dette. Å nå er jeg i mål. jeg har aldri vært mer fornøyd med meg selv. Som sagt er jeg ikke redd for meg men jeg er litt bekymra for familien å vennene mine å sånn...
Men jeg tror de klarer seg det gjør vondt en stund... men de vill klare seg!!!
sånn er det ikke lenger.... nå har jeg vært 10mnd på vor frue hospital,jeg har vært psykiatrisk pasient i 9år..nå drar jeg til ett nytt sted hvor jeg skal være i ca 2år mens jeg venter på noe bra.. jeg vet jeg er på vei mot noe bra.(håper det ihvertfall)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar